tirsdag, desember 11, 2007

It`s a small world after all...

I dag er det gjesteskribent her på breisteins. Min vakre Kone Har tatt over tastaturet. Hvis det er langt er det fordi hun kan touch-metoden...


I dag har Breisteins vandret rundt i Sydneys mange og spennende gater, egentlig uten noe større mål og mening enn for å "traske". Lite ante vi om hva denne dagen skulle bringe. Vi prøvde oss som turister på attraksjonen "The Rocks", men ingen av oss skjønte hva som er det helt store med en haug med mur-hus. Etter en stund ble vi innhentet av sult, og det førte oss til et sted som het "Cafè Danieli" eller noe i den duren. Vi kom i snakk med kafèns eier, som spurte om vi var fra Sverige, og prøvde seg på litt gebrokken svensk. Ja, ja, tenkte vi, enda en som later som han vet noe om hvor vi er fra (møtte på en annen fyr i dag som fyrte på: "Oh, Norway. You are a viking. And you are a viking). Han klarer imidlertid å fange vår interesse når han sier at han har vært i Bergen, nærmere bestemt Frekhaug, og så spør han om vi kjenner til Aasmund Leikvoll Trafikkskole.... Dere skulle sett overraskelsen i Toffer sine øye i det han bryter ut: "Det er onkelen min!!!!" Alle tre blir bare stående der, fullstendig overrasket. Vi skulle bare ha noe å spise, og endte opp med en lang prat med en som kjente godt til Toffer sin slekt, og hadde bodd hjemme hos Aasmund og Annfrid Leikvoll. Hadde ALDRI trodd vi skulle treffe "kjentfolk" her down under! Det hører med til historien at denne kafèeieren, Sharon, ble så engasjert at han ringte til Toffer sin tante Annfrid, som bokstavelig talt ble tatt på senga når en gammel kjenning ringte. Ikke så rart, siden kl var 5.30 hjemme i Norge...

En bonus at han var så hyggelig å prate med! Riktignok er ikke ekteparet Breistein lei av hverandre helt enda, men det er kjekt med litt input fra andre en gang i blant :)

Etter litt mer sightseeing dro vi hjem og avsluttet en fin dag med filmen Rocky Balboa. Hvem hadde trodd at Inger-Alice kunne like en bokse-film...!

Have a snowy day!

Vi blogges

2 kommentarer:

andreas sa...

For en fantastisk historie! Helt fabelaktig om en kan bruke slike ord.. Tenke seg til at denne australske mannen kanskje har satt sine ben for ikke å si rumpestump i ett godt slitt bluebird sete, eller andre av disse leikvol bilene som halve nlm har fått være pasasjer i!! Føler med en gang at en bit av meg også kjenner denne mannen.. dere får hilse hele veien, neste gang dere treffer på ham eller andre "Kjente":)
Rocky Balboa er absolutt en film også for jenter. Den faller inn under den berømte kategorien, "En film vi kan lære noe av"!
Ha ein fortreffeleg dag..
ps: Svært imponert over blogg aktiviteten, er det litt kjedelig der nede eller er dere bare utrolig interessert i å dele gledene? Og sist men ikke minst, vil aktiviteten avta etterhvert eller are you going strong all the way?

Anonym sa...

"Cafe Danieli", det er helt utrolig..!!! Det er som om historien gjentar seg selv; Sharon er som dere sikkert merket ikke preget av hverken norsk beskjedenhet eller trausthet, så nølte ikke et øyeblikk med å be en askøyværing han tilfeldigvis møtte i Thailand om å ringe meg og hilse når han kom tilbake til Norge :) Herlig type Sharon da! Hils masse masse om dere sees igjen.
Thomas kom tilbake fra NZ i dag tidlig, with a nice tan...Hørte i fam besøk på Breistein at dere muligens drar over der, anbefales på det sterkeste om dere har mulighet, spesielt sør-øya.
Vi forlater Bergen om en uke, nesten hele gjengen til Bali, ai ai ai... Slik blir januar :) Ha fine dager da dere to, klem fra Christine