Vel, då er det altså dagen før dagen - kvelden før kvelden. Tenkte å benytte muligheten til å ønske merry jul, og kanskje reflektere litt simpelt over julen. Personlig så feirer eg jul for første gang hos en annen familie. Det er som ventet annerledes, men går så langt - som forventet - bra. Her også er det spising over en høy sko, tre med kuler og stjerne, syvarmet i vinduet og Jesus i krybben. Appropo Jesus i krybben, så kan han litt for lett bli glemt oppi hele tradisjons hysteriet som foregår i de norske hjem. Høytiden vi feirer er først å fremst for å markere at Gud ble menneske og kom til jorden. Første steg på veien i en fantastisk frelsesplan som han ønsker skal nå ut til alle mennesker han har skapt. Jesusbarnet er, og vil være, hovedpersonen i julen.
Selv hjemme har eg og min kone smelt opp et tre som er deilig skeivt og akkurat passe sjarmerende. Far i huset (undertegnede) var i skogen og sagde og slepte. Knøtte var stappet av gran og anbefales ikkje som fremkomstmiddel for folk med juletre.
Då gjenstår det å ønske merry jul, og minne om Jesusbarnet.
Husk Han i julen.
Født i en stall til frelse for alle mennesker!
vi blogges.
